Hva er standardisering?
Standardisering er en organisert beslutningsprosess som har som formål å utvikle ensartede retningslinjer for bl.a. produkters funksjon og sikkerhet og å formulere felles spesifikasjoner, fremgangsmåter og terminologi.

For at en standard kan få oppslutning fra brukerne, skal den være basert på bredest mulig enighet. Dette sikres ut fra de grunnprinsippene som gjelder for all standardisering. Det dreier seg i korthet om at standarder utvikles i en åpen og gjennomsiktig konsensusprosess der alle interessepartene høres.

Hva er en standard?
En standard er et dokument som representerer et teknisk kompromiss, som er skapt ved en beslutningsprosess basert på konsensus. Dvs. at det er en høy grad av enighet om standarden i det utvalget som utarbeider den - uten at det nødvendigvis er fullstendig enstemmighet.

Det finnes prinsipielt sju forskjellige typer standarder. I praksis er de fleste standardene imidlertid en blanding av flere typer. En standard kan f.eks. stille krav til: Dimensjonen (papirformater, dataformater, mål/størrelse av komponenter), systemer (kvalitetsstyring, miljøledelse eller rørsystemer til avløp) eller ytelse (last og sikkerhet, varmeisoleringsevne, belysning, materialegenskaper). Standarder kan også beskrive terminologien på et fagområde eller anvise metoder til f.eks. kjemiske analyser eller prøving. Standardisering retter seg især mot krav til ytelse for ikke å bremse innovasjon og utvikling.

Er bruk av standarder obligatorisk?
I utgangspunkt er det frivillig om man vil benytte en gitt standard. En standard er et tilbud til brukeren. Verken nasjonale, internasjonale eller europeiske standardiseringsorganisasjoner har myndighet til å gjøre bruk av standarder obligatorisk.

I noen tilfeller er bedriftene imidlertid forpliktet til å overholde standarder. F.eks. hvis en bedrift som markedsfører et produkt eller tilbyr en tjeneste, henviser til at produktet eller ytelsen lever opp til kravene i en gitt standard.

Tilsvarende oppstår det en juridisk forpliktelse for bedriften hvis det i en kontrakt eller en merkingsordning angis at produktet eller ytelsen skal leve opp til en eller flere standarder.

Endelig kan myndighetene gjøre standarder obligatoriske, når det i lovgivningen påbys å følge bestemte standarder. På samme måte henviser både produktansvarsdirektivet og direktivene for offentlig anbud til standarder, som det dermed er obligatorisk å følge.