Ved tilkobling av eiendommer på nye byggefelter benyttes tradisjonell oppgraving, når feltet ligger på jomfruelig jord.

Hvis tomtene ligger i bebygd område, f.eks. på tidligere industritomter, eller utstykkes i 
mindre lommer i en gate ved såkalt "hullutfylling" kan NO-DIG benyttes med fordel, når det skal tas hensyn til eksisterende veier, hus og ledningssystemer.

Ved utskiftning av stikkledninger benyttes etter hvert utelukkende NO-DIG-metoder der det er praktisk mulig.

Rehabilitering av vannledning i villakvarter

I eldre bykvarterer der husene ligger helt ut til fortau eller gågate, vil tradisjonell oppgraving fra forsyningsledningen til husfundament være mest praktisk i den siden av gaten der forsyningsledningen er plassert.

Som oftest er utskiftning av stikkledninger ledd i en planlagt total rehabilitering av forsyningsnettet.

Når det angår lekkasje tegner stikkledninger seg for en betraktelig prosentandel av et vannverks lekkasjetap. Derfor er det viktig å få skiftet de stikkledningene som hva alder og materiale angår ikke lever opp til den rehabiliterte delen av ledningsnettet. Det er i vannverkets egen interesse å få skiftet et så stort antall som mulig, siden stikkledninger er en fysisk integrert del av vannledningssystemet. Ofte mangler man opplysninger om stikkledningens tilstand. Dette er særlig uttalt når det gjelder eldre bebyggelser.

Kostnader i forbindelse med utskiftning av stikkledningen bæres som nevnt av grunneieren. Vannverket kan ikke kreve utskiftning, hvis det ikke kan påvises et lekkasjetap. Ved målrettet informasjon og evt. tilskuddsordning til grunneierne kan det imidlertid oppnås en utskiftning på over 80%, se etterfølgende eksempel på informasjonsbrev med tilbud til grunneierne.

Det kan være nyttig å følge opp informasjonsmaterialet med konkrete tilbud fra lokale rørleggere etter at arbeidet er annonsert.

Hvis det utføres en utskiftning på grunn av konstatert utetthet eller inkrustasjon med redusert vannføring som resultat, fastlegger vannverket dimensjon, rørmateriale og samlemetode.

Dimensjonering etter danske regler
I henhold til Norm for vanninstallasjon, DS 439, bør det ikke anvendes rørdimensjoner mindre enn 32 mm.

Trykktapet kan bestemmes ved hjelp av et diagram. Som oftest er det nøyaktig nok å bruke en forenklet beregning, basert på dimensjonerende vannstrøm pr. bolig på 1,6 l/sek.

Det disponible trykket Pdisp. til å overvinne trykktapet i stikkledningen skal være større eller lik 0,05 mVS pr. 23 meter ledning.

I vannverkskretser regnes vanntrykket normalt i mVS (meter vannsøyle) i stedet for PA fra det normale SI-systemet. Det skyldes at det er lettere å bedømme et resultat, som gis i mVS (trykk i mVS over terreng eller som trykkoten i mVS over DNN (Danske normal null).

Normalt anvendes rørstørrelsene ø32 mm, ø40 mm og ø50 mm plast med fellesbetegnelsen PE (polyetylen). Hvis det er fare for diffusjon av f.eks. hydrokarboner eller klorerte løsemidler i jordlagene, brukes diffusjonstette PE-rør med metallbelegg.

Ønskes stikkledningen også brukt til lekkasjesporing av hydrokarboner på en servicestasjon, anvendes lavdiffusjonstette PEL-rør.