Startgrop (pressegropen)
Det første kravet for enten en gjennompressing eller en mikrotunnel er etableringen av en startgrop. Utformingen av startgropen er avhengig av valg av innpressingsmetode, men gropen har fortrinnsvis loddrette avstivede side- og endevegger. Den loddrette bakveggen opptar det pressetrykket som er nødvendig for innpressing av den aktuelle rørledningen. 

Dessuten gjør de loddrette side- og endeveggene det mulig å montere og holde fast presseutstyret under hele presseforløpet. Størrelsen på pressegropen er avhengig av maskinens lengde, og eventuelt maskinens pressesleide for de rørene som skal presses inn.

Presserigg
En hydraulisk presserigg stilles opp nede i pressegropen. Hydraulikken til riggen drives som regel av egen diesel motor. De hydrauliske stemplene fra riggen, presser rørene inn i massene. Trykket fra stemplene kan justeres trinnløst. Trykket økes med motstand og friksonen. Dette trykket er avhengig av masseforholdene på stedet. Riggen trenger solid bakstøtte for å kunne presse rørene inn i massene. Rørene legges ned i en ramme foran stemplene. Denne rammen monteres i riktig retning og fall, slik at rørene presses inn i riktig retning.

Fjerning av overskuddsjord ved gjennompressing
Ved gjennompressing benyttes flere forskjellige utgravningsteknikker. Fjerning av jorden ved dimensjoner mindre enn Ø1000 mm foregår ved hjelp av en skrue, eller ved at jorden spyles ut. Ved dimensjoner større enn Ø1000 mm, er det ofte personell i fronten av røret som fjerner jorden. Her benyttes to metoder. Enten foregår utgravningen manuelt eller mekanisk. Den enkleste teknikken er tradisjonell håndgraving ved hjelp av et åpent skjold, der en operatør benytter seg av håndverktøy til å fjerne massene foran skjoldet.

I vanskeligere masseforhold kan man benytte en fres eller lignende. Disse metodene benyttes ofte når utgravningen foregår i åpent skjold, i masseforhold som til en vis grad er selvbærende.

Det ideelle er å arbeide over grunnvannsspeilet, men ved gunstige masseforhold, er det også mulig å håndtere en vis vanntilstrømming. Det må da i så fall være mulig å benytte pumper for fjerning av vannet.

Utgravd materiale kan fjernes ved hjelp av små skinne gående vogner. Som alternativ kan man bruke transportbånd som et slags løftesystem i fra selve sjakten/gropen. I sjeldne tilfeller benyttes et vakuumsystem som suger den utgravde massen ut av rør/tunnelen.

I de tilfellene der massene ikke er selvbærende, må man benytte et lukket system. Det kan eventuelt gjøres ved å sette en del av røret/tunnelen under trykk.

Fjerning av overskuddsjord ved microtunneling
Det er to dominerende systemer til fjerning av utborede masser ved boring ved mindre diameter.

I selvbærende masselag er det mulig å benytte en skruetransportør til å fjerne utborede masser. Skruen drives med egen rotasjonsmotor og er sentrert i rørene. Skruen bærer overskuddsmassen tilbake til pressgropen, for så senere å bli løftes vekk fra gropen.

Under vanskelige masseforhold eller høyere grunnvannsspeil kan om mulig andre metoder som ”Styrt boring” benyttes.

Ved bruk av ”styrt boring”, bores en ”pilot” borestreng der rørene skal ligge. Det pumpes en bentonittblanding inn gjennom borehodet via rørstrengene fra boreriggen som står på markoverflaten. Om nødvendig settes boreslammet under trykk for å opprettholde trykket på gravefronten. Rundt borehodet blandes bentonittblandingen med det utborede materialet. Denne blandingen pumpes til overflaten der den blir renset og behandlet i en resirkuleringsenhet, som fjerner alle større partikler fra boreslammet og sender det tilbake gjennom borestrengene igjen.

Resirkulasjonssystemet har den fordelen at det kan arbeide kontinuerlig i motsetning til den skruebaserte metoden som krever flere arbeidsoperasjoner, bl.a. at all jord heises opp av pressgropen/sjakten.

Mottaksgrop
For å kunne gjøre ferdig både en mikrotunnel og en gjennompressing, behøves det en mottaksgrop.

Denne gropen skal dimensjoneres slik at skjoldet/styrerøret fra begge systemene, kan fjernes uten problemer. Disse mottaksgropene behøver ikke å være spesielt sterke siden deres eneste formål er å få løftet opp styrerøret og de resterende delene av utstyret.

Mikrotunneling – pressegrop. Gjennompressing av glassfiberrør

Styring
Gjennompressingen styres i de fleste tilfeller med laserteknikk. Denne teknikken gir operatøren mulighet for presis avlesning av rørfrontens posisjon, og leggetoleransen sikres under hele forløpet ved kontinuerlig kontroll og eventuell nødvendig korreksjon av rørfronten både horisontalt og vertikalt. Leggetoleransen med laserstyring er under normale forhold ±30 mm.

Styring basert på gyroskopi gir i motsetning til laserteknikk mulighet for rørpressing i buet linje.

Ren pressing av sveisede stålrør, lar seg ikke styre.

Rør
Det er mange forskjellige rørtyper som kan brukes ved gjennompressing og mikrotunneling.

Valget er avhengig av kravet fra byggherren, jordbunnsforholdene, nødvendig ringstivhet, transportkostnader og lengden av det installerte røret. Materialene spenner fra armert og uarmert betong over glassfiber, stål og støpejern til plast.

De fleste byggherrer og rådgivere forlanger at leverandørene er sertifisert i henhold til ISO9002 i forbindelse med mikrotunneling og gjennompressing.

Et av de viktigste punktene for kvaliteten på rørene er rørfronten. Hvis rørfronten ikke er fullstendig vinkelrett på røret får man et skjevt trykk i røret med spenninger og ev. brudd og retningsforandring i røret som resultat.

Rørene kvalitetssikres i fht feil i støp og vinkler. Ved pressing av rørene skal det monteres spesielle gummiringer mellom rørene, dels for å fordele trykket bedre over hele rørfronten og dels for å tette for ev. inntrengning av vann. (brukes ikke på stål, ved sveising)

Rør til mikrotunneling og gjennompressing har samme diameter på hele røret, i motsetning til tradisjonelle rør som ha større diameter ved muffene. Det er viktig å ha en samme diameter rør hele rørstrengen. Dette for å holde retningsstabilitet og lav friksjon ved gjennompressingen. Lengden man presser rør, varierer ved de forskjellige rørtyper, masser, smøring, presseutstyr mm. De mest alminnelige lengde på rørene som skal presses er alt mellom 1,0 og 6,0 meter. Det dyreste ved røret er skjøten, så ved bruk av lange rør, reduseres kostnadene. Ved bruk av lange rør, må man vurdere hva ekstra utvidelse av pressegropen vil koste. Disse kostnadene må stilles opp i mot hverandre .

Smøring
De to største kreftene som skal overvinnes når rørene skal presses gjennom undergrunnen, er vekten av alle rørene og friksjonen mellom røroverflaten og omsluttende masser, når røret beveger seg. Friksjonen øker med diameteren på røret, siden en store rør gir større overflate.

Innføring av smøring ved bruk av en bentonittblanding - såkalt mud væske - har redusert denne friksjonen betydelig. Bentonittblandingen er spesielt sammensatt for å passe til de forskjellige jordbunnsforholdene. F.eks. kreves det en tykkere blanding i mer grusholdig materiale, der mudvæsken har lettere for å forsvinne ned i grunnen, enn ved bruk i ren leire. I leire er en svært tynn blanding å foretrekke.

Bentonitt blandingen (mudvæsken) pumpes i rør frem i forkant av rørene som skal presses inn, og injiseres gjennom små borede hull langs hele omkretsen. Injeksjonen er normalt styrt sentralt fra en blandestasjon ved siden av pressegropen. I dag er injeksjon av bentonitt væske ofte computerstyrt, slik at man kan kontrollere mengden og trykket ved hver enkel injeksjonsdyse. Dette gjør at man kan opprettholde et optimalt trykk på hele strengen og dermed spare på mudvæsken, samtidig som man også kan redusere kraften som skal drive frem rørstrengen.