Det er kommunene som står for drifts- og vedlikehold av de offentlige avløpssystemene her i Danmark. Derfor bør det også i kommunenes avløpsvesener fokuseres på at avløpssystemene vedlikeholdes og akutte utrykninger eller andre uhensiktsmessige driftssituasjoner minimaliseres i størst mulig omfang.

Dette avsnittet vil primært behandle større, planlagte renseoppgaver, men selv mindre oppgaver krever forberedelse av mange av punktene nedenfor.En grunnleggende forutsetning for å utføre en vellykket renseoppgave er bl.a.:

• Grundig planlegning
• Velutdannede medarbeidere
• Korrekt og vedlikeholdt materiell
• Kjennskap til avløpssystemet

For å gjennomføre rensing av ledningene må det først besluttes hvilken strategi som man ønsker å følge.

Vi skal her nevne:

• Periodisk rensing (med faste eller variable tidsintervaller)
• Tilsynsbasert rensing
• Brannslukking”, dvs. kun akutte utrykninger

Den strategien som nok benyttes oftest, er periodisk rensing med noen lunde faste intervaller. Den er forholdsvis enkel å administrere samtidig med at den typisk er bygd opp på bakgrunn av tilbakemeldinger fra det mannskapet som utfører arbeidet. Som eksempel på dette kan nevnes en ledning som er lagt uten å være selvrensende, og derfor krever en periodisk rensing for å unngå kapasitetsproblemer eller lukt.

Årsaken til at forebyggende rensing bør foretas, kan være:

• Sikre at den nødvendige hydrauliske kapasiteten fortsatt er til stede i avløpssystemet
• Unngå akutte forstoppelser
• Minske forurensing fra overløp
• Minske ulemper på grunn av lukt
• Forberedelse til tv-inspeksjon
• Forberedelse til rehabiliteringsarbeid

For å kunne utføre den forebyggende rensingen riktig, er det viktig å benytte den informasjonen som folkene i felten rapporterer tilbake til kontoret. Og for å kunne få den informasjonen som man ønsker fra felten, skal skjemaer eller lign., som anvendes sikre at det er akkurat den riktige informasjonen som folk i felten oppgir. Ellers vil medarbeiderne føle at dokumentasjonsarbeidet er nytteløst, og dermed blir rapporteringen ikke som ventet.

Det betyr kort sagt at det skal utføres den dokumentasjon som er nødvendig for den videre planlegning, verken mer eller mindre.

På samme måte er det klart at de ledningskartene som benyttes til planlegningen, skal være i overensstemmelse med de virkelige forholdene.

Valg av rensemetode
På bakgrunn av det som er sagt tidligere om planlegningen, skal det velges en rensemetode. Under disse overveielsene skal årsaken til rensingen finnes. Er for eksempel ledningens tilstand svært dårlig, kan en kraftig skylling eller en lett høytrykksspyling kanskje være nok til å fjerne årsaken.I andre tilfeller skal det kanskje vurderes om hampen i skjøtene forsvinner ved høytrykksrensing, om ledningen faller sammen, om det er stikkledninger som rager inn, slik at en eventuell rotkutting vil ødelegge stikkanslutningen osv. Eldre støpejernsledninger bør ikke høytrykksspyles med mindre de etterfølgende rehabiliteres med for eksempel en NO-DIG-metode. Dette skyldes at det kan være stor risiko for lekkasje på grunn av grafittisering av ledninger i grått støpejern.

Som grunnlag for valg av rensemetode bør det derfor vurderes/undersøkes:

• Årsak til rensing
• Ledningsmateriale, dimensjon og skjøtemateriale
• Ledningstilstand
• Vannføring i ledningen
• Kummeplassering, avstand mellom kummer og trafikale forhold
• Nødvendig omfang av informasjon til borgere og myndigheter

Deretter skal det besluttes hvilken form for rensemetode som skal velges i det aktuelle tilfellet.

Det finnes mange forskjellige rensemetoder til avløpsledninger, men de mest kjente metodene i Danmark er:

• Stakefjær
• Rensestenger
• Kloakkrensemaskiner
• Rensekuler
• Grave- og skraperedskaper
• Høytrykksspyling
• Rotkutting
• Renseplugg

Av alternative forebyggende rensemetoder kan nevnes at i bl.a. Tyskland og Danmark benyttes såkalte vakuumsystemer, der vann ved hjelp av vakuum suges opp i et slags vanntårn. Ved et utløsende signal frigis denne ”oppsparte vannmengden”, og ledningsnettet eller bassenganlegget kan renses opp. Disse systemene er særlig velegnede i topografisk flate områder. Man kan ikke vite om disse systemene får innpass i Danmark.

Den enkle utgaven av vakuumsystemet er en lettere skylling av avløpsledninger ved å helle vann i oppstrøms kum, slik at vannet ved tyngdekraftens hjelp vil rense avløpssystemet nedenfor vakuumsystemet i et visst omfang.

Nedenfor vil de sannsynligvis mest kjente metodene omtales, nemlig de tre sistnevnte, siden de anses for å være de mest anvendte metodene.

Høytrykksspyling
Høytrykksspyling er den mest anvendte rensemetoden på offentlige ledningsanlegg. Høytrykksspyling foregår med vann som settes under trykk ved hjelp av en pumpe. Vannet pumpes deretter i slanger ut til spylehodet som er festet i slangeenden. Vanntrykket kan variere etter typen av oppgaver, men trykk på 30-200 bar på pumpen er helt alminnelig. Ved industrispyling kan trykket være langt høyere, ofte opp til 800 bar. 

Spyleslangen skyves frem i ledningsanlegget ved at spylehodet sender vannstrålen bakover. Når spylehodet er fremme ved ”startpunktet for oppgaven”, settes det nødvendige trykket på slangen, og den trekkes tilbake mot innføringsstedet (I Norge brukes samme trykk hele tiden)  Avleiret materiale trekkes på denne måten tilbake mot innføringsstedet. Start av rensing vil med andre ord typisk skje oppstrøms fra og mot nedstrøms kum, slik at tyngdekraften ikke skal overvinnes. Trafikale forhold, private arealer, bygninger eller annet kan imidlertid føre til at rensingen foretas motstrøms.

Høytrykksspyling kan anvendes til å fjerne primært løse avleiringer, men også faste avleiringer i et vist omfang. Normalt suges materialet opp av en slamsuger. Slamsugeren kan typisk en integrert del av en høytrykksspyler (Kombinasjonsbil).

Høytrykksspyler

Rotkutting

Trerøtter ses ofte i våre avløpsledninger og kan være årsak til at det oppstår driftsstopp. Det er typisk røtter fra trær med dyptgående røtter som pil, poppel og bjørk. Disse tresortene har et svært velutviklet rotnett. 

Mindre røtter kan fjernes ved høytrykksspyling der vannstrålenes høye trykk skjærer over røttene.

Metoden benyttes særlig til oppgaver der ledningsanlegget ”bare” skal rengjøres generelt. Til oppgaver der det kun skal skjæres trerøtter, bør dette foretas ved mekanisk rotkutting.

Mekanisk rotkutting utføres med en rotkutter. Rotkutteren monteres på slangen fra høytrykksspyleren og styringen foregår derfra.

Til mekanisk rotkutting blir det oftest brukt kutteutstyrskjeder, men det finnes annet utstyr, for eksempel fres. Det er svært viktig at rotkuttingsutstyret tilpasses ledningsdiameteren svært nøyaktig så det ikke ødelegger ledningene eller ”seg selv” ved bruk. En mekanisk rotkutter er derfor normalt montert på en styring som sikrer at utstyret er sentrert i ledningen.

Renseplugg
Ved trykksystemer kan rensing foretas med en såkalt renseplugg. En renseplugg kan være av fast skumgummi, plastmateriale o.a. Denne metoden benyttes også ved vannforsyningsledninger.

Rensepluggen bør innføres i trykkledningen så tett på pumpene som mulig. I oppumpingskummen settes det inn et fangnett til rensepluggen.

Deretter trykkes rensepluggen gjennom trykkledningen ved hjelp av vanntrykket og dermed skyves eventuelt materiale videre frem i systemet.

Renseplugger

Opprenset materiale

Innen en renseoppgave utbys til entreprenøren, bør byggherren enn videre opplyse, hvordan det opprensede materialet ønskes behandlet.

Det kan nemlig være store forskjeller på deponeringsavgiftene på materialet fra hhv. overvanns- og spillvannssystemet.

Årsaken til at det er gjennomført en rensing, er oftest et driftsproblem i ledningsanlegget. Som eksempler kan nevnes driftsstopp pga. større opphopning av sand med mulig forstoppelse nedstrøms som resultat, utledning av materiale til nedstrøms resipient, fjerning av olje/fett/røtter, luktulemper o.lign.