Sliplining med PE-rør
Ved sliplining med PE-rør trekkes eller skyves PE-ledningen inn i den eksisterende ledningen mellom en innførings- eller startgrop og en mottaksgrop.

Sammensveisingen av PE-rørene foregår enten over jorden eller nede i innføringsgropen.

På grunn av begrensningene med hensyn til minste tillatte krumningsradius for PE-rør, kan sammensveisingen over jorden kreve lange utgravninger, spesielt for rør som ligger dypt eller har stor diameter.

Sammensveising foretatt nede i utgravningen gjør det mulig å bruke kortere utgravning, men in-stallasjonen kan kun foretas i takt med den tiden det tar å sveise og deretter avkjøle skjøtene. Avkjøl-ingsfasen er svært viktig for levetiden til det ferdige røret siden en for kort kjøletid umiddelbart svekker styrken til røret, spesielt i installasjonsfasen, men også langtidsverdierne blir berørte.

Ved sveisearbeid oppstår både utvendige og innvendige sveiselarver. Ved avløpsledninger vil man ofte overveie å fjerne både de utvendige og de innvendige larvene før inntrekningen. Ved vannledninger vil de innvendige larvene normalt ikke bli fjernet, dermed kan man unngå den forurensningsrisikoen som bruken av verktøyet for fjerning av larver medfører.

Arbeidsplass der det utføres inntrekning av hele rør

Sammensveising av PE-rør
Som beskrevet ovenfor kan PE-rør enten trekkes i eller skyves i. Ved inntrekning er trekkhodet en svært viktig komponent. Det tar fatt om det nye røret og overfører kraften fra trekkabelen.

Trekkhodet bør gi en sikker forbindelse uten å gi en høy lokal spenning. I noen tilfeller lukkes enden av røret for å hindre jord eller overskytende materiale i å komme inn, noe som spesielt er en fordel ved drikkevannsledninger.

For å unngå overbelastning av PE-røret kan et skjøtestykke installeres mellom kabeltrekket og trekkhodet. Dette skjøtestykket kan innstilles til brudd ved et nivå som ligger under det tillatte strekket for PE-røret. Selv om det ikke er ønskelig, er et brudd på et skjøtestykket normalt å foretrekke for rørskader og etterfølgende feil. Bruken av skjøtestykket gjør også operatørene oppmerksomme på at de skal unngå overdreven trekkraft.

Klar til å trekke en PE-slipliner med en diameter på 500 mm

PE-rør i små dimensjoner trekkes ofte inn ved hjelp av rør laget av netting som er bundet i et diamantformet mønster. Dette nettingsrøret er festet til trekkabelen og trekkes inn over enden av PE-røret. Ved inntrekkingen strammes rørnettet og griper om PE-røret, som deretter kan trekkes på plass i den eksisterende ledningen.

PE-rør i små dimensjoner kan ved små lengder trekkes inn manuelt, men de fleste krever kabeltrekk. Kabeltrekket skal gi et rolig, fremadrettet trekk uten ujevnheter eller ukontrollert styrkevariasjon. Man bør vise stor omtanke når man plasserer kabeltrekket og under styringen av kabelen, og ofte vil det være nødvendig å installere ekstra styring i kummen eller mottaksgropen for å sikre at kabelbanen er uten hindringer og ikke skraper mot noen deler av kammeret.

Det finnes tallrike typer maskiner for installering av rør, enten med manuell eller hydraulisk kraft. Noen typer er konstruert til å operere fra innføringsgropen, mens andre er plassert over jorden like bak innføringsgropen. Maskinen griper det nye PE-røret og skyver den frem inn i det eksisterende røret. Gripemekanismen utløses deretter og vender tilbake til utgangspunktet, og prosessen gjentas.

Tilkobling av stikkledninger og grenrør
Tilkobling av stikkledninger og grenrør i forbindelse med sliplining av gravitasjonsledninger til avløp medfører normalt oppgraving.

Det kan eventuelt skjæres en åpning i PE-røret, innen en eventuell injisering, slik at en oppblåsbar pose kan settes inn i stikkledningen som forsegling. Dermed hindres det at mørtel trenger inn i stikk/grenrør. Kompleksiteten av denne operasjonen gjør den imidlertid kun berettiget hvis ekstern adgang er svært vanskelig eller umulig, og prosedyren kan kun benyttes i store rør.

Utgravning skal foretas og stikket skal kobles fra før injisering. Tilpasning av stikkledninger til PE-foringer foretas på samme måte som ved nye installasjoner. Spesielle koblinger skal benyttes til å koble den nye forbindelse til den eksisterende forgreningen.

Ved tilkobling av stikk og ved forbindelser for øvrig til det eksisterende ledningsnettet skal det alltid foretas oppgraving for vann.

Injisering
Foringssystemer der ledningen opptrer i kombinasjon med den eksisterende ledningen, samt systemer der det nye røret kun opptrer som en permanent form for hulromsinjisering, krever konstruktiv injiseringsmørtel med en trykkstyrke på mellom 10 og 20 kPa.

Foringer som holdes fast av det eksisterende røret, men ikke behøver å feste seg til det, krever kun et fyllstoff som kan overføre belastningen mellom de to elementene. Noen av de injiseringsmørtlene som benyttes til dette formålet har en styrke som svarer stiv leire - omkring 1 kPa.

Inntrekning av PE-rør med kabeltrekk

Injiseringsmørtel laget av alminnelig Port-landsement og pulverisert flyveaske (OPC/PFA) er alminnelig brukt, men det finnes et utall av spesielle typer. En av dem er en mørtel med svært lav viskositet, som flyter gjennom hulrommet ved egen tyngde eller minimumstrykk, men stivner i løpet av 20 minutter. En fordel ved slike mørtler er, at de gjør det mulig å utføre etappevis injisering raskere enn med tradisjonelle materialer.

De kreftene en foring utsettes for under injisering er ofte større enn under normal drift. Feil som oppstår på grunn av injiseringstrykk og flotasjonskrefter skal unngås. Flotasjonskrefter undervurderes ofte, spesielt i større foringer, og man bør huske at kreftene er relatert til vekten av den mørtelen som forskyves av foringen (dvs. foringens volum ganget med mørtelens densitet) snarere enn vekten av mørtelen i hulrommet.

Det er alminnelig praksis å fylle foringen med vann under injisering, siden det hjelper til med å motvirke flotasjonsstyrken og motstå eksternt trykk. Til tross for dette og siden de fleste mørtler har en densitet større enn 1.0, kan det stadig bli nødvendig å injisere i etapper. Dette gjelder særlig for større gravitasjonsledninger, der fallet er kritisk og flotasjon ikke ville kunne aksepteres.

Renovering av gassledninger med sliplining
Det er utviklet atskillige teknikker som gjør innføring av en ny polyetylenrørledning mulig i en eksisterende hovedgassledning eller i en stikkledning uten å stenge gasstilførselen. Disse metodene beror generelt på at gass kan flyte gjennom hulrommet mellom den gamle og den nye rørledningen under installasjonen og dermed medføre en reduksjon av rørborehullet. Dette kan være akseptabelt hvis det dreier seg om gamle hovedledninger som opprinnelig ble konstruert til gass med en lavere brennverdi eller distribuert ved trykk som er lavere enn det trykket som er i dag.

Det er utenfor rammene av denne håndboken å beskrive de mange varemerkebeskyttede systemene til innføring. Av innlysende sikkerhetsgrunner er det fastlagt strenge og detaljerte prosedyrer for installasjon, og det følgende er kun ment som en generell veiledning til grunnprinsippene. Det finnes systemer til hovedledninger med lavt og middels trykk.

Systemene benyttes ikke i Skandinavia, men er fortsatt brukt i England.

Første skritt er å isolere den delen av hovedledningen som skal rehabiliteres mens det sørges for at den konstant forsynes med gass via en bypassledning i den ene eller i begge endene av den isolerte delen. Den nye polyetylenledningen føres deretter inn gjennom pakkbokser festet til den gamle ledningen ved innførings-gropen. Den skyves gjennom ved hjelp av trykklufts- eller hydraulikkmaskiner hele det ledningsstykket som skal rehabiliteres. De typiske innføringslengdene er mellom 100 og 500 meter.

Det er mange variasjoner på teknikken, men i den enkleste versjonen passerer det nye PE-røret gjennom pakkboksene inn i utgangsgropen, og kan deretter kobles enten til det eksisterende røret eller til et nytt rørsystem med et høyere trykk. I alle variasjoner benyttes hulrommet mellom det gamle og nye røret til å opprettholde forsyningen av gass til forbrukerne under installasjonen. For å lette overgangen i driften til det nye PE-røret sprøytes det polyuretanskum inn i hulrommet for å stoppe tilførselen av gass, noe som gjør det mulig å lukke den gamle ledningen og lage den nye forbindelsen.

Gassledninger fra 75 mm til 450 mm i diameter kan fores ved hjelp av den ovenfor nevnte metoden.

Til renovering av gasstikkledninger finnes det en teknikk, som tillater den eksisterende gassmålerstillingen å bli opprettholdt under innføringen av et PE-rør gjennom et 90o bend, omkring et T-rør, eller gjennom et antall bend med lang runding. Etter å ha fjernet måleren og hovedstoppekranen, blir en vifte tilkoblet stikk-ledningen ved måleren. Det blåses luft gjennom den gamle ledningen for å fjerne ev. løs rust. Ledningsmottaker, bend og standrør kobles til, og det blåses raskt luft inn i røret for å sende en line gjennom til den ytterste enden. Den brukes til å trekke kabelen tilbake, og kabeltrekket festes til toppen av mottaksledningen. Et kort stykke PE-rør trekkes gjennom for å fjerne mer rust eller belegg. Hele rørlengden installeres ved hjelp av kabelen kombinert med skyvekraft som legges på manuelt fra den motsatte enden. Det utføres en testing etter en kort periode der røret har mulighet for å komme seg etter ev. strekk. Teknikken kan tilpasses til fornyelse av vannforsyninger.

Det er utviklet en metode til innføring i gasstikkledninger, der et nytt PE-rør skyves inn i en gammel stålstikkledning gjennom et forseglingssystem som er montert på det gamle røret, enten inne i forbrukerens lokaler eller ved hjelp av en liten utgravning utenfor bygningen. Oppgraving er ikke nødvendig ved forbindelsen mellom stikket og hovedgassledningen. Hulrommet mellom det gamle og nye røret fylles med en permanent tetningsmasse som forhindres i å komme inn i ledningssystemet med en slags spisskjegle festet til den forreste enden av PE-røret. Systemet kan benyttes til stålrør fra 20 til 50 mm i diameter, det fungerer ved trykk opp til 50 millibar. Tilpasninger for å lette bruken av teknikken ved høyere trykk og i vannledningsnett er under utvikling.

Spiralviklede foringer
Det er utviklet metoder til å forme et rør eller en foring på stedet ved spiralvikling av et PVC-bånd, som reduserer eller utelukker behovet for utgravning. For å øke rørets stivhet, er båndet forsterket med "T-profiler" på den siden som blir ytterside. I noen systemer låser båndets kanter seg sammen og danner en vanntett forseg-ling, mens det i andre tilfeller benyttes en separat tetningslist til å sammenføye spiralens vikling. Foringen som er best kjent som en "spiralviklet" foring, formes av en hydraulisk drevet spolemaskin som normalt plasseres nede i en kum eller liten utgravning. Foringen føres gjennom det eksisterende røret etterhvert som det tilføyes flere viklinger på spiralen. Siden hele foringen roterer under installasjon, er den begrensende faktoren vanligvis friksjonen og den vekten som spolemaskinen er i stand til å dreie. Det kan benyttes flotasjon til å redusere belastningen.

En alternativ spiralviklingsteknikk benytter en spolemaskin som beveger seg gjennom det eksisterende røret mens den former foringen og fjerner dermed behovet for å rotere selve foringen. Ved å bruke et viklebur formet etter det eksisterende røret, kan ikkesirkulære seksjoner fores, inkl. ovale, eggformede og rektangulære seksjoner. Ved større størrelser kan det settes inn stålforsterkning mellom ribbene for å øke ledningens ringstivhet.

Etter installasjon av foringen utføres hulromsinjeksjon på samme måte som ved sliplining med andre rørmaterialer, og de ytre ribbene virker som en mekanisk kile mellom foringen og injeksjonsmørtelen.